Arne Svingen, "Flaskekongen"
(Begynnelsen av boka)

Sist jeg så Jesus, var i en pub på Tøyen.
Vi snakket ikke mye.
Vi hadde sjelden mye å snakke om.

Ikke rart jeg blir overrasket
når han ringer på døra mi.
Han sier at han må snakke med meg.
Jeg er aldri den noen må snakke med.
Jeg burde lukket døra.
Fortsatt å drikke alene.
Men jeg lar ham komme inn.
Han har med seg en polpose.

Jesus sitter i sofaen
og sier at han har noe å fortelle meg.
Han angrer. Jeg burde be ham gå.
Avvisninger er ikke min sterke side.
Han beklager at det gikk galt.
Det var ikke meningen. Jeg nikker.
Han er så lei seg at jeg ikke spør hva som gikk galt.
Han holder hodet i hendene.
Iblant hever han hodet og drikker.
Han sukker og snufser.

Dette kan ta tid.
Jeg blar i en avis fra i fjor.
Det har skjedd mye jeg ikke vil vite noe om.

Jeg ser på Jesus. Han gråter nå.
Drikker og klør seg i krøllene.
Jesus er fra et land med palmer og panfløyter.
Han sier vanligvis lite.
Men det han sier er lett å forstå.